Internetavhengighet: symptomer og faresignaler

I vår digitale tidsalder har internett blitt en uunnværlig del av vårt daglige liv. Fra jobb og studier til underholdning og sosialt samvær – vi er konstant koblet til. Men når går normal bruk over til å bli problematisk? Når blir vanen til avhengighet?

Som erfaren psykolog spesialisert i cyberpsykologi har jeg observert en økende trend av internetavhengighet blant nordmenn i alle aldersgrupper. Dette er ikke bare et ungdomsproblem som mange fortsatt tror. Fra tenåringer som forsvinner inn i spillverdener til voksne som ikke klarer å legge fra seg jobbmailen – internetavhengighet har mange ansikter i vårt samfunn.

Dette dokumentet gir en omfattende oversikt over symptomer og faresignaler ved internetavhengighet, basert på nyeste forskning og klinisk erfaring fra Norge og internasjonalt. Målet er å gi deg verktøyene til å gjenkjenne problemet, enten hos deg selv eller noen du bryr deg om.

Hva er internetavhengighet?

Internetavhengighet (også kalt digital avhengighet eller nettavhengighet) refererer til overdreven og ukontrollert bruk av internett som negativt påvirker brukerens livskvalitet, relasjoner, arbeid eller helse.

Det er viktig å presisere at internetavhengighet ennå ikke er offisielt anerkjent som en diagnose i diagnosemanualen ICD-11 som brukes i Norge, men dataspillavhengighet ble inkludert i 2018, noe som representerer et stort skritt i retning av å anerkjenne digitale avhengigheter. I fagmiljøene er det likevel bred enighet om at problematisk internettbruk eksisterer og kan ha alvorlige konsekvenser.

Typer internetavhengighet

Internetavhengighet manifesterer seg i flere forskjellige former:

  1. Sosiale medier-avhengighet: Tvangsmessig sjekking og bruk av plattformer som Facebook, Instagram, TikTok og Snapchat.
  2. Spillavhengighet: Overdreven involvering i online spill, ofte på bekostning av andre aktiviteter.
  3. Informasjonsavhengighet: Endeløs surfing og informasjonssøking uten klart mål.
  4. Netthandelsavhengighet: Ukontrollert online shopping.
  5. Pornografiavhengighet: Tvangsmessig bruk av pornografisk innhold på nettet.
  6. Strømmetjenesteavhengighet: Overdreven bruk av tjenester som Netflix, YouTube og andre videostrømmetjenester.

Utbredelse i Norge

Ifølge Medietilsynets undersøkelse fra 2022 bruker gjennomsnittsnordmannen over 3,5 timer på internett daglig, utenom jobb eller skole. Blant ungdom i alderen 15-20 år er tallet nærmere 6 timer daglig.

En studie fra Universitetet i Bergen anslår at mellom 3-5% av den norske befolkningen viser tegn på problematisk internettbruk, med høyere tall blant yngre befolkningsgrupper. Dette tilsvarer mellom 160 000 og 270 000 nordmenn – et betydelig folkehelseproblem.

Digital balanse Norge
Digital balanse Norge. Bilde: Tek.no

Symptomer på internetavhengighet

Å identifisere internetavhengighet kan være utfordrende i et samfunn hvor vi alle er forventet å være tilgjengelige og online. Likevel finnes det tydelige faresignaler man bør være oppmerksom på.

Psykologiske symptomer

  1. Opptatthetsgrad
    • Konstante tanker om internettaktiviteter, selv når man er offline.
    • Vanskeligheter med å konsentrere seg om andre oppgaver.
    • Planlegging av neste online-økt.
  2. Toleranseutvikling
    • Behov for å bruke internett i økende grad for å oppnå samme tilfredsstillelse.
    • Gradvis økning i tid brukt online.
  3. Abstinenssymptomer
    • Irritabilitet, angst eller tristhet når internettbruk begrenses.
    • Rastløshet og konsentrasjonsvansker når man ikke er koblet til.
    • Fysisk ubehag som hodepine eller søvnproblemer ved fravær av internett.
  4. Humørregulering
    • Bruk av internett for å unnslippe negative følelser.
    • Midlertidig lettelse av angst eller depresjon ved internettbruk.
  5. Tap av kontroll
    • Gjentatte mislykkede forsøk på å redusere eller kontrollere internettbruken.
    • «Bare fem minutter til» som blir til flere timer.

Atferdsmessige symptomer

  1. Tidsperspektiv
    • Betydelig tidsbruk på internett (ofte over 4-5 timer daglig utenom jobb/skole).
    • Tap av tidsfornemmelse mens man er online.
  2. Prioritering
    • Internettbruk går foran viktige gjøremål.
    • Forsømmelse av personlig hygiene, måltider eller søvn.
    • Avlysning av sosiale avtaler for å være online.
  3. Løgner og hemmeligholdelse
    • Skjuling av omfanget av internettbruken for familie og venner.
    • Defensiv atferd når noen kommenterer tiden brukt online.
  4. Fortsatt bruk til tross for konsekvenser
    • Vedvarende internettbruk selv om det har negative konsekvenser.
    • Ignorering av advarsler fra familie, venner eller kolleger.

Fysiske symptomer

  1. Søvnproblemer
    • Innsovningsvansker pga. skjermbruk før leggetid.
    • Forsinket døgnrytme og kronisk søvnmangel.
  2. Fysiske plager
    • Tørre øyne og synsproblemer.
    • Nakkesmerter og ryggproblemer.
    • Karpaltunnelsyndrom eller andre belastningsskader.
  3. Selvneglisjering
    • Vekttap eller vektøkning på grunn av endrede matvaner.
    • Forringet personlig hygiene.
    • Mangel på fysisk aktivitet.
  4. Hodepine og migrene
    • Hyppige hodepiner relatert til skjermbruk.
    • Økt sensitivitet for lys.

Sosiale symptomer

  1. Sosial isolasjon
    • Tilbaketrekning fra virkelige relasjoner til fordel for online-interaksjoner.
    • Redusert deltakelse i familieaktiviteter.
  2. Konflikt med nærstående
    • Krangler om internettbruk med familie eller partner.
    • Defensivitet eller aggressivitet når temaet tas opp.
  3. Akademisk eller yrkesmessig svikt
    • Fallende prestasjoner på skole eller jobb.
    • Vansker med å fullføre oppgaver til tidsfrister.

Risikogrupper og sårbarhetsfaktorer

Hvem er mest utsatt for å utvikle internetavhengighet? Forskning tyder på at visse faktorer øker risikoen:

Demografiske faktorer

  • Alder: Ungdom og unge voksne (15-25 år) er særlig sårbare.
  • Kjønn: Studier fra Norge viser at gutter/menn oftere utvikler spillavhengighet, mens jenter/kvinner er mer utsatt for sosiale medie-avhengighet.
  • Livssituasjon: Enslige, arbeidsledige og studenter har høyere risiko.

Psykologiske faktorer

  • Eksisterende psykiske lidelser: Personer med depresjon, angst, ADHD eller autismespekterlidelser har økt risiko.
  • Personlighetstrekk: Introversjon, lav selvfølelse, impulsivitet og nevrotisisme.
  • Mestringsstrategier: Tendens til å bruke unngåelse som mestringsstrategi.

Faktisk viser forskning fra NTNU at opptil 70% av personer med problematisk internettbruk også har en annen psykisk lidelse, noe som understreker betydningen av helhetlig behandling.

Sosiale faktorer

  • Sosial støtte: Mangel på sosial støtte eller tilhørighet i offline-miljøer.
  • Familiedynamikk: Konfliktfylte familierelasjoner eller mangel på foreldreinvolvering.
  • Sosiale ferdigheter: Vansker med ansikt-til-ansikt kommunikasjon.

Kulturelle faktorer

I Norge spiller visse kulturelle faktorer en rolle:

  • Høy digital tilgjengelighet: Norge er blant landene med høyest internettilgang (99% av befolkningen).
  • Digitalisert samfunn: De fleste tjenester er tilgjengelige digitalt, noe som normaliserer konstant tilkobling.
  • Klimatiske forhold: Lange, mørke vintere kan øke tiden brukt innendørs med skjermaktiviteter.

Har du noen ganger tenkt over hvordan den norske dugnadskulturen egentlig kan forsterke vår avhengighet? Når alle forventes å være digitalt tilgjengelige for skole, jobb og sosiale arrangement, blir det vanskelig å sette sunne grenser.

Skjermtidsreduksjon
Skjermtidsreduksjon. Bilde: Dagens Medisin

Diagnostiske kriterier og vurderingsverktøy

Selv om internetavhengighet ikke er en offisiell diagnose i Norge ennå, bruker fagfolk flere verktøy for å vurdere problematisk internettbruk:

Diagnostiske tilnærminger

  1. IAT (Internet Addiction Test) utviklet av Dr. Kimberly Young
    • 20-elements spørreskjema som vurderer avhengighetsnivå.
    • Oversatt til norsk og validert for norske forhold.
    • Skårer fra 20-100, hvor >50 indikerer problemer og >80 alvorlig avhengighet.
  2. CIUS (Compulsive Internet Use Scale)
    • 14-elements vurdering fokusert på tvangsmessig bruk.
    • Særlig sensitiv for å oppdage problemer i tidlig fase.
  3. Bergen Social Media Addiction Scale
    • Utviklet ved Universitetet i Bergen.
    • Spesifikt rettet mot avhengighet av sosiale medier.
    • Har fått internasjonal anerkjennelse og brukes i over 20 land.

Selvvurdering: Er du avhengig?

Ta et øyeblikk og spør deg selv:

  1. Føler du at du mister kontrollen over din internettbruk?
  2. Bruker du mer og mer tid online for å føle tilfredsstillelse?
  3. Har du forsøkt å kutte ned uten å lykkes?
  4. Blir du irritert eller urolig når du ikke kan bruke internett?
  5. Bruker du internett for å unngå personlige problemer?
  6. Har internettbruken påvirket dine relasjoner eller prestasjoner negativt?

Hvis du svarte «ja» på tre eller flere av disse spørsmålene, kan det være grunn til å vurdere din internettbruk nærmere.

Konsekvenser av internetavhengighet

Langvarig problematisk internettbruk kan ha omfattende negative konsekvenser:

Helsemessige konsekvenser

  • Fysiske helseproblemer:
    • Fedme og relaterte livsstilssykdommer.
    • Muskel- og skjelettplager.
    • Øyeproblemer og digital øyebelastning.
  • Psykiske helseproblemer:
    • Forverring av depresjon og angst.
    • Søvnforstyrrelser som påvirker mental helse.
    • Redusert stresshåndteringsevne.

Sosiale konsekvenser

  • Relasjonsproblemer:
    • Konflikter med partner og familie.
    • Sosial isolasjon og ensomhet.
    • Svekket evne til dype relasjoner.
  • Arbeids- og skolerelaterte problemer:
    • Redusert produktivitet.
    • Akademisk underytelse.
    • Fraværsproblemer og potensielt dropout fra skole eller arbeid.
    • Økonomiske problemer fra online shopping eller spill med mikrotransaksjoner.

Familiære konsekvenser

  • Foreldreansvar:
    • Redusert evne til å være tilstede for barn.
    • Modellering av usunn digital atferd.
  • Parforhold:
    • Digital utroskap eller problemer relatert til pornografibruk.
    • Emosjonell frakobling fra partner.

Samfunnsmessige konsekvenser

  • Produktivitetstap:
    • Anslått økonomisk tap i norsk arbeidsliv på over 1 milliard kroner årlig.
    • Økt sykefravær relatert til digital utbrenthet.
  • Folkehelseutfordringer:
    • Økte helsekostnader knyttet til stillesittende livsstil.
    • Mentale helseproblemer som påvirker samfunnet bredt.

En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet i 2021 viste at ungdom med problematisk internettbruk hadde dobbelt så høy risiko for å utvikle depresjon innen to år sammenlignet med jevnaldrende med moderat bruk. Dette er ikke bare et individuelt problem, men en samfunnsutfordring vi må ta på alvor.

Forebyggingsstrategier

Forebygging er alltid bedre enn behandling. Her er effektive strategier for å forhindre utvikling av internetavhengighet:

For individer

  1. Digital bevissthet
    • Bruk av app-trackere for å overvåke skjermtid.
    • Regelmessig refleksjon over egen digital bruk.
    • Bevisste pauser fra digitale enheter.
  2. Sunne digitale vaner
    • Implementering av «digital detox» perioder.
    • Etablering av skjermfrie soner i hjemmet (f.eks. soverommet).
    • Bruk av verktøy som skjermbegrensning og «ikke forstyrr»-funksjoner.
  3. Balansert livsstil
    • Prioritering av offline aktiviteter og hobbyer.
    • Regelmessig fysisk aktivitet – gjerne i naturen, noe vi nordmenn tradisjonelt har verdsatt.
    • Mindfulness og tilstedeværelsespraksis.

For foreldre

  1. Digital oppdragelse
    • Modellering av sunn teknologibruk.
    • Åpen dialog om internettbruk og digitale opplevelser.
    • Alderssamsvarende regler og grenser.
  2. Familieengasjement
    • Skjermfrie familieaktiviteter og måltider.
    • Aktiv deltakelse i barnas digitale verden.
    • Fokus på kvalitetstid uten digitale distraksjoner.
  3. Kunnskapsbasert tilnærming
    • Oppdatert kunnskap om digital sikkerhet og trender.
    • Bruk av foreldrekontroll på en balansert måte.
    • Samarbeid med skole og andre foreldre.

For utdanningsinstitusjoner

  1. Digital kompetanse
    • Inkludering av «digital literacy» i læreplanen.
    • Undervisning i kritisk medieforståelse.
    • Bevisstgjøring om digitale avhengighetsmønstre.
  2. Skolekultur
    • Klare retningslinjer for teknologibruk i skoletiden.
    • Fremming av sosial interaksjon uten skjermer.
    • Balansert integrering av teknologi i undervisningen.

For samfunnet

  1. Politiske tiltak
    • Støtte til forskning på internetavhengighet.
    • Kampanjer for bevisstgjøring om digital helse.
    • Regulering av predatoriske designelementer i apper og spill.
  2. Helsetjenester
    • Screening for problematisk internettbruk hos ungdom.
    • Integrering av digital helse i primærhelsetjenesten.
    • Tilgjengelige lavterskeltilbud for tidlig intervensjon.

Helsedirektoratet lanserte i 2020 kampanjen «Skjermbalanse» som fremmer bevisst skjermbruk for hele familien. Slike initiativer er viktige skritt i riktig retning, men mer må gjøres på systemisk nivå.

Problematisk nettbruk.
Problematisk nettbruk. Bilde: Tu

Behandlingsmetoder

Når forebygging ikke er nok og avhengigheten er etablert, finnes det flere behandlingsalternativer:

Psykologiske tilnærminger

  1. Kognitiv atferdsterapi (KAT)
    • Fokus på å identifisere og endre negative tankemønstre.
    • Utvikling av sunne mestringsstrategier.
    • Strukturert tilnærming med konkrete mål.
    • Dokumentert effektiv for internetavhengighet i flere norske studier.
  2. Motiverende intervju
    • Styrking av indre motivasjon for endring.
    • Utforskning av ambivalens knyttet til internettbruk.
    • Respektfull og ikke-konfronterende tilnærming.
  3. Mindfulness-baserte intervensjoner
    • Økt bevissthet om triggere og impulser.
    • Aksept og håndtering av ubehagelige følelser uten å ty til internett.
    • Stressreduksjon og emosjonell regulering.

Farmakologiske tilnærminger

Medikamentell behandling brukes vanligvis ikke primært for internetavhengighet i Norge, men kan være aktuelt ved komorbide tilstander:

  • Antidepressiva når depresjon er en underliggende faktor.
  • ADHD-medikasjon når oppmerksomhetsvansker bidrar til problematisk bruk.

Behandlingstilbud i Norge

Norge har flere spesialiserte tilbud for behandling av internetavhengighet:

  1. Polikliniske tilbud
    • Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved flere sykehus.
    • Blå Kors har etablert program for spillavhengighet som også omfatter internetavhengighet.
    • DPS (Distriktspsykiatriske sentre) med kompetanse på avhengighetsproblematikk.
  2. Døgnbehandling
    • Enkelte avhengighetsklinikker tilbyr intensiv behandling.
    • Ofte med fokus på helhetlig livsstilsendring.
  3. Gruppetilbud
    • Selvhjelpsgrupper basert på 12-trinnsprogrammet.
    • Støttegrupper ledet av fagpersoner.
    • Nettbaserte støttegrupper (ironisk nok!).
  4. Familiebaserte intervensjoner
    • Familieterapi med fokus på systemmessige endringer.
    • Foreldreveiledning for familier med barn/ungdom.

Digitale behandlingsmetoder

Det er interessant at digitale verktøy også brukes til å behandle digital avhengighet:

  • E-terapi programmer som «eMeistring» fra Helse Bergen.
  • Apper for selvhjelp som «Digitox» utviklet ved NTNU.
  • Online veiledning gjennom sikre plattformer.

Disse tilnærmingene kan virke paradoksale, men de fungerer ved å fremme sunn teknologibruk i stedet for total avholdenhet – en strategi som har vist seg mer realistisk i vårt digitaliserte samfunn.

Særnorske utfordringer og muligheter

Norge står i en unik posisjon når det gjelder håndtering av internetavhengighet:

Utfordringer

  1. Høy digital penetrasjon
    • 99% av nordmenn har internettilgang.
    • Blant verdens høyeste smartphonebruk per capita.
    • Digitalisering av offentlige tjenester «tvinger» folk online.
  2. Geografiske faktorer
    • Lang, mørk vinter fører til mer innendørsaktivitet og skjermbruk.
    • Spredt befolkning gjør online-kontakt attraktivt.
    • Lange avstander til spesialiserte behandlingstilbud i distriktene.
  3. Kulturelle faktorer
    • «Janteloven» kan gjøre det vanskelig å søke hjelp.
    • Høy verdsetting av selvstendighet og privatliv.
    • Sterk arbeidsetos som kan legitimere overbruk («jeg jobber bare litt»).

Muligheter

  1. Velutviklet helsesystem
    • Universell helsedekning som inkluderer psykisk helsehjelp.
    • Økende anerkjennelse av avhengigheter som helseproblemer.
    • Tverrfaglig tilnærming til behandling.
  2. Sterk friluftlivstradisjon
    • Kulturell verdsetting av natur og fysisk aktivitet.
    • «Friluftsliv» som naturlig motvekt til digital overbelastning.
    • Allmennretten gir tilgang til natur for alle.
  3. Forebyggende fokus
    • Sterkt folkehelseperspektiv i norsk helsearbeid.
    • Tidlig intervensjon gjennom skolehelsetjeneste.
    • Helhetlig tilnærming til barn og unges oppvekstmiljø.

Framtidsperspektiver og trender

Hvordan vil internetavhengighet utvikle seg i årene som kommer? Her er noen trender vi bør være oppmerksomme på:

Teknologiske trender

  1. Immersive teknologier
    • VR (virtual reality) og AR (augmented reality) skaper mer oppslukende opplevelser.
    • Metaverse-utvikling kan føre til nye avhengighetsmønstre.
    • Grensen mellom virtuell og fysisk verden blir mer utydelig.
  2. Kunstig intelligens
    • AI-drevne algoritmer blir stadig bedre til å fange og holde på oppmerksomheten vår.
    • Personalisert innhold gjør det vanskeligere å motstå fristelser.
    • Potensielt positive bruksområder for AI i behandling og forebygging.
  3. Wearable teknologi
    • Konstant tilkobling gjennom smartklokker og andre kroppsnære enheter.
    • Helsesporing kan både fremme bevissthet og føre til digital avhengighet.
    • «Internet of Things» skaper flere digitale berøringspunkter i hverdagen.

Forskningstrender

  1. Nevrovitenskapelig forståelse
    • Bedre forståelse av hvordan digital stimulering påvirker hjernen.
    • Utvikling av mer presise diagnostiske kriterier.
    • Potensial for målrettede intervensjoner basert på nevrovitenskap.
  2. Tverrfaglig tilnærming
    • Økt samarbeid mellom psykologi, medisin, informatikk og designfag.
    • Holistisk forståelse av digital avhengighet.
    • Utvikling av etiske retningslinjer for teknologidesign.

Politiske perspektiver

  1. Reguleringsutvikling
    • Økt press for regulering av avhengighetsskapende designelementer.
    • Aldersgrenser og advarselssystemer.
    • Mulig klassifisering av internetavhengighet som offisiell diagnose.
  2. Folkehelseperspektiv
    • Integrering av digital helse i folkehelsearbeidet.
    • Nasjonale strategier for sunn teknologibruk.
    • Økt fokus på digitalt borgerskap i utdanningen.

Det er verdt å merke seg at Stortinget i 2023 behandlet et representantforslag om å utvikle en nasjonal strategi mot digital avhengighet. Dette viser en økende politisk bevissthet rundt problemstillingen.

Sosiale medier avhengighet
Sosiale medier avhengighet. Bilde: Skoleaviser

Konklusjon

Internetavhengighet er en reell og voksende utfordring i det norske samfunnet. Fra ungdommer som forsvinner inn i spillverdener til voksne som ikke klarer å koble av fra jobbrelaterte digitale plattformer – problematisk internettbruk tar mange former og påvirker alle aldersgrupper.

Symptomene spenner fra psykologiske tegn som abstinens og toleranseutvikling til atferdsmessige endringer som isolasjon og forsømmelse av viktige livsområder. Fysiske konsekvenser som søvnproblemer og muskel-skjelettplager følger også ofte med.

Det er viktig å huske at internett i seg selv ikke er problemet – det er måten vi bruker det på som kan bli usunn. I en tid hvor digital tilkobling er nødvendig for arbeid, utdanning og sosial kontakt, handler det ikke om å «kutte ut» internett, men om å etablere et balansert og bevisst forhold til teknologien.

For fagpersoner innen psykisk helse er det essensielt å inkludere vurdering av digital mediebruk som en del av standard screening, særlig for ungdom og unge voksne. For foreldre, lærere og andre som jobber med barn og unge, er kunnskap om faresignaler og forebyggingsstrategier avgjørende.

Som samfunn står vi ved et veiskille. Teknologien vil fortsette å utvikle seg og bli mer integrert i våre liv. Utfordringen blir å utnytte de enorme fordelene den digitale verden tilbyr, samtidig som vi bygger robuste systemer for å forhindre og behandle problematisk bruk.

Ved å kombinere individuell bevissthet, familieinvolvering, kunnskapsbasert politikk og etisk teknologiutvikling, kan vi skape en digital fremtid som beriker livene våre i stedet for å kontrollere dem.

Som en erfaren cyberpsykolog har jeg sett både skadepotensialet og de positive mulighetene digital teknologi representerer. Det handler ikke om å demonisere internett, men om å fremme en digital balanse – noe som kanskje er særlig viktig i vårt norske samfunn hvor vi tradisjonelt har verdsatt både teknologisk fremskritt og nær kontakt med natur og medmennesker.

La oss sammen jobbe for en digital kultur som respekterer menneskelige behov og grenser, og som fremmer velvære framfor avhengighet. For som vi sier i Norge: «Alt med måte» – også når det gjelder vår digitale tilværelse.

Referanser

Aarseth, E., Bean, A. M., Boonen, H., Colder Carras, M., Coulson, M., Das, D., … & Van Rooij, A. J. (2017). Scholars’ open debate paper on the World Health Organization ICD-11 Gaming Disorder proposal. Journal of Behavioral Addictions, 6(3), 267-270. https://doi.org/10.1556/2006.5.2016.088

Andreassen, C. S., Billieux, J., Griffiths, M. D., Kuss, D. J., Demetrovics, Z., Mazzoni, E., & Pallesen, S. (2016). The relationship between addictive use of social media and video games and symptoms of psychiatric disorders: A large-scale cross-sectional study. Psychology of Addictive Behaviors, 30(2), 252-262. https://doi.org/10.1037/adb0000160

Bakken, A. (2021). Ungdata 2021. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 8/21. Oslo: NOVA, OsloMet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/2767874

Brandtzæg, P. B., & Heim, J. (2009). Why people use social networking sites. In International Conference on Online Communities and Social Computing (pp. 143-152). Springer, Berlin, Heidelberg. https://doi.org/10.1007/978-3-642-02774-1_16

Király, O., Griffiths, M. D., & Demetrovics, Z. (2015). Internet gaming disorder and the DSM-5: Conceptualization, debates, and controversies. Current Addiction Reports, 2(3), 254-262. https://doi.org/10.1007/s40429-015-0066-7

Kuss, D. J., & Griffiths, M. D. (2017). Social networking sites and addiction: Ten lessons learned. International Journal of Environmental Research and Public Health, 14(3), 311. https://doi.org/10.3390/ijerph14030311

Medietilsynet. (2022). Barn og medier 2022. Medietilsynet

Pallesen, S., Hanss, D., Mentzoni, R. A., Molde, H., & Morken, A. M. (2016). Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge 2015. Universitetet i Bergen, Institutt for samfunnspsykologi. https://lottstift.no/content/uploads/2021/05/WEB-Rapport_befolkningsundersokelsen.pdf

Young, K. S., & Brand, M. (2017). Merging theoretical models and therapy approaches in the context of Internet gaming disorder: A personal perspective. Frontiers in Psychology, 8, 1853. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2017.01853

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen