Tenk deg at du våkner en lørdag morgen, tar opp telefonen og åpner Instagram. I løpet av ti minutter har du sett 47 «perfekte» bilder: influencere med feilfrie kropper på eksotiske strender, venner som feirer karrieresuksess, og kjendiser som viser frem luksusliv. Hvordan tror du dette påvirker humøret ditt for resten av dagen? Sosial sammenligning på Instagram har blitt en av våre tids mest undervurderte trusler mot mental helse.
I Norge bruker 2,9 millioner mennesker Instagram aktivt, noe som utgjør over halvparten av befolkningen. Hele 87% av norske kvinner mellom 30-39 år bruker plattformen, mens 46,2% av alle norske Instagram-brukere er mellom 18-34 år. Dette er ikke bare statistikk – dette er millioner av nordmenn som daglig eksponeres for et bombardement av sosialt sammenligningspress.
Sosial sammenligning på Instagram er prosessen hvor brukere evaluerer sin egen verdi ved å sammenligne seg med andres kuraterte liv. Leon Festingers sosiale sammenlignigsteori (1954) identifiserte to typer: oppadgående sammenligning (med «bedre» personer → senker selvfølelse) og nedadgående sammenligning (med «dårligere stilt» → midlertidig boost). På Instagram forsterkes oppadgående sammenligning av algoritmer som fremhever perfeksjon.
Som psykolog med humanistisk og venstreorientert tilnærming har jeg gjennom årene observert hvordan sosial sammenligning på Instagram systematisk undergraver selvfølelsen til mine pasienter. Vi står overfor en generasjon som måler sin verdi i antall likes, sammenligner sine «backstage»-øyeblikk med andres «highlight reels», og som gradvis mister kontakten med egen autentiske identitet.
I denne artikkelen vil du lære hvordan sosial sammenligning på Instagram påvirker den psykiske helsen, særlig i den norske konteksten. Du vil forstå de underliggende psykologiske mekanismene, oppdage de subtile måtene perfeksjonspresset manifesterer seg på, og mest viktig – få konkrete verktøy for å beskytte deg selv og dine kjære mot disse negative effektene.
Hva er sosial sammenligning, og hvorfor er Instagram så giftig?
Sosial sammenligning er en fundamental psykologisk prosess hvor vi evaluerer oss selv i forhold til andre for å vurdere våre egne meninger og evner. Leon Festinger utviklet den sosiale sammenligningsteorien allerede i 1954, men han kunne aldri ha forestilt seg at denne naturlige menneskelige tendensen skulle bli våpenisert av algoritmer designet for å holde oss scrollende.
Instagram er særlig destruktiv for sammenligning av flere grunner. For det første er plattformen visuelt basert – et medium som instinktivt trigger sammenligning av utseende, livsstil og materialisme. En karakteristisk egenskap ved Instagram er at det lar brukere forskjønne bildene sine ved å bruke en rekke forbedringsfiltre, noe som endret måten mennesker presenterer seg selv på nettet.
Instagram trigger psykologiske mekanismer i sosiale medier som systematisk undergraver mental helse.
Instagram og mental helse i Norge: Tallene lyver ikke
De siste årene har vi sett en bekymringsfull korrelasjon mellom økt Instagram-bruk og forverret mental helse blant norsk ungdom. En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at depresjonssymptomer blant norske jenter har doblet seg siden 2010 – nøyaktig samme periode som Instagram ble hvermanns eie.
Instagram mental helse påvirker særlig aldersgruppen 18-34 år, som utgjør 46,2% av alle norske brukere. Dette er ikke tilfeldig. Dette er den mest formbare perioden i livet, hvor identitet utvikles, karrierevalg tas, og selvbilde formes.
Hvordan sosiale medier påvirker selvfølelse
Sosiale medier og selvfølelse henger tett sammen gjennom det vi kaller «tilbakemeldingssløyfer». Hver gang du poster et bilde, venter hjernen din på validering i form av likes og kommentarer. Denne konstante jakten på ekstern bekreftelse svekker gradvis din indre selvfølelse.
Forskning fra NTNU viser at norske studenter som bruker Instagram mer enn 3 timer daglig skårer 23% lavere på selvfølelsestester sammenlignet med de som bruker plattformen mindre enn 30 minutter daglig.
Det er særlig kombinasjonen av sammenligning sosiale medier og algoritmisk kurering som skaper den giftige cocktailen. Du sammenligner ikke bare ditt liv med andres – du sammenligner det med en kunstig fremhevet versjon av andres beste øyeblikk.
Oppadgående vs. nedadgående sammenligning
Det finnes to hovedtyper sosial sammenligning:
Oppadgående sammenligning skjer når vi sammenligner oss med personer vi oppfatter som «bedre» enn oss. På Instagram betyr dette å se på influencere med perfekte kropper, venner med tilsynelatende problemfrie liv, eller kjendiser med ubegrensede ressurser. Forskning viser at brukere primært eksponeres for positiv informasjon som fører til oppadgående sammenligninger på Instagram, og deprimerte individer engasjerer seg mer i sammenligninger.
Nedadgående sammenligning innebærer sammenligning med personer vi ser på som «dårligere stilt» enn oss selv. Selv om dette kan gi øyeblikkelig selvtillitboost, skaper det også en usunne dynamikk av overlegenhetsfølelse og hindrer ekte empati.
| Type sammenligning | Definisjon | Effekt på Instagram |
|---|---|---|
| Oppadgående | Sammenligning med personer oppfattet som «bedre» enn deg | Ser på influencere, kjendiser → senker selvfølelse |
| Nedadgående | Sammenligning med personer oppfattet som «dårligere stilt» | Midlertidig selvtillitboost, men blokkerer empati |
Algoritmenes rolle i sammenligningsfellen
Instagrams algoritme er programmert til å vise oss innhold som holder oss engasjert lengst mulig. Dette betyr at vi konsistentir får servert bilder og videoer som trigget sterke emosjonelle reaksjoner – inkludert misunnelse, utilstrekkelighet og FOMO (Fear of Missing Out).
Vi har observert i klinisk praksis hvordan denne kunstige curatering av «perfekte» øyeblikk skaper en forvrengt virkelighetsoppfatning. Unge pasienter rapporterer at de tror alle andre lever bedre, ser bedre ut og har det morsommere enn dem selv. Dette er ikke tilfeldig – det er et direkte resultat av algoritmisk manipulasjon designet for profitt, ikke for brukerens velferd.
Den psykologiske prisen: hvordan Instagram-sammenligning påvirker mental helse
Problemet forverres av dopaminets rolle i sosiale medier, som skaper avhengighetsmønstre.
Selvfølelse under press
Forskningsresultater indikerer at sosial sammenligning, som er assosiert med depresjon, påvirkes av både aktiv bruk og passiv bruk av Instagram. Videre viser resultatene at sosial sammenligning har en moderat effektstørrelse mot depresjon.
I møte med mine pasienter observerer jeg regelmessig et mønster: De som bruker mest tid på Instagram rapporterer lavest selvfølelse. Dette er ikke bare korrelasjon – det er en årsakssammenheng vi nå forstår bedre takket være longitudinell forskning.
En 14-dagers dagbokstudie blant 200 unge mellom 10-14 år viste at bruk av sosiale medier var knyttet til lavere positiv og høyere negativ selvverdi på daglig basis, og at oppadgående sosiale sammenligninger var knyttet til redusert subjektiv velvære på alle dimensjoner.
Denne konstante jakten på validering ligner mye på mekanismene vi ser i digital narsissisme.
Kroppsbilde og spiseforstyrrelser
Instagram har skapt det jeg kaller «filterdemokratiet» – et samfunn hvor alle kan (og forventes å) se perfekte ut. Kropp-image problemer er også en annen effekt av negativ selvsammenligning hos menn og kvinner, spesielt i ungdomsutvikling.
Dette rammer særlig hardt i Norge, hvor vi tradisjonelt har hatt sterke idealer om likestilling og autentisitet. Janteloven – vår kulturelle norm om ikke å skryte eller heve seg over andre – kolliderer direkte med Instagrams kultur av konstant selvpromotering og perfeksjonisme.
Vi ser nå en epidemi av kroppsbildeforstyrrelser blant norske jenter. En studie av unge tenåringer avslørte at jenter likte bilder av kjendiser og motemoddeller, men de følte også at slikt innhold skapte visse standarder og forventninger, noe som gjorde det vanskelig å unngå sammenligninger rundt kroppsbilde.
Mange av mine pasienter viser tegn til filterets felle, hvor de ikke lenger gjenkjenner sitt eget ansikt uten digitale forbedringer.
Angst og depresjon: den digitale epidemien
En nasjonalt representativ utvalg på 1787 amerikanske unge voksne i alderen 19-32 ble undersøkt, og resultatene viste at bruk av multiple sosiale medier-plattformer er uavhengig assosiert med symptomer på depresjon og angst.
I Norge ser vi lignende mønstre. Mine kolleger og jeg observerer en bekymringsfull økning i angst og depresjonssymptomer blant ungdom som korrelerer sterkt med Instagram-bruk. Som Jed Foundation uttaler: «personer som er tunge brukere av sosiale medier (opptil 5 timer om dagen) har vist seg å ha lavere selvfølelse, lide av depresjon, og til og med ha tanker om selvmord».
Case study: Emma, 16 år, fra Bergen
Emma (ikke hennes ekte navn) kom til meg etter at foreldrene hennes la merke til dramatiske endringer i atferd og humør. Hun hadde gått fra å være en utadvendt jente til å bli innadvendt og stadig kritisk til eget utseende.
Gjennom samtaler oppdaget vi at Emma brukte over 4 timer daglig på Instagram, hovedsakelig på å følge fitnessbloggere og skjønnhetsinfluencere. Hun hadde utviklet det jeg kaller «sammenligningsmønstre» – obsessive tankemønstre hvor hun systematisk evaluerte alle aspekter av sitt eget liv opp mot de kuraterte livene hun så på skjermen.
Behandlingen inkluderte gradvis reduksjon av Instagram-bruk, mindfulness-teknikker for å gjenvinne kontakt med egen kropp, og kognitiv terapi for å utfordre irrasjonelle sammenlikningstanker. Etter seks måneder rapporterte Emma signifikant bedring i både selvfølelse og generell livskvalitet.
Det norske paradokset: trygghet møter digital usikkerhet
Norge er et av verdens tryggeste og mest egalitære samfunn. Vi har trygghet som kjerneverdi, solid sosial støtte, og sterke tradisjoner for fellesskap gjennom dugnad. Likevel ser vi at norsk ungdom ikke er immun mot de negative effektene av sosial sammenligning på Instagram.
Den kulturelle konflikten mellom janteloven og Instagram-kultur skaper et unikt press på norske tenåringer.
Kulturkollisjon: janteloven vs. Instagram-kultur
Janteloven lærer oss at «du skal ikke tro du er noe». Instagram-kulturen forteller oss det motsatte: «du må bevise at du er noe spesielt, hele tiden». Denne kulturkollisjonen skaper unik psykologisk stress for norske brukere.
Mine norske pasienter beskriver ofte følelsen av å være «fanget mellom to verdener». På den ene siden føler de press om å leve opp til globale standarder for suksess og perfeksjon som de ser på Instagram. På den andre siden føler de skyld for å ønske oppmerksomhet eller å fremheve egne prestasjoner.
Den norske konteksten: høye forventninger, høyt press
I et samfunn hvor utdanning er gratis, helsetjenester er tilgjengelige, og sosial mobilitet er høy, kan paradoksalt nok presset om å «lykkes» bli enda mer intenst. Når systemet gir deg alle muligheter, kan feilslagene føles mer personlige.
Med 87% av norske kvinner mellom 30-39 år som bruker Instagram, og 46,2% av alle brukere mellom 18-34 år, påvirker dette fenomenet en betydelig del av den norske befolkningen i deres mest formative år.
Slik identifiserer du unhealthy sammenligning: advarselstegn
Som profesjonell psykolog ser jeg daglig hvordan sosial sammenligning på Instagram kan utvikle seg fra normal sosial atferd til skadelige mønstre. Her er de viktigste advarselstegnene du bør være oppmerksom på:
Emosjonelle signaler
- Øyeblikkelig humørfall etter Instagram-bruk.
- Følelse av misunnelse eller bitterhet mot venner og kjente.
- Kronisk utilstrekkelhetsfølelse sammenlignet med andre.
- Angst eller stress når du ikke kan sjekke Instagram.
- Følelse av tomhet eller depresjon etter scrolling.
Atferdsendringer
- Økt isolasjon fra venner og familie.
- Neglisjering av offline-aktiviteter til fordel for Instagram-tid.
- Obsessiv oppdatering og sjekking av egne posts.
- Konfliktunngåelse i reelle relasjoner.
- Endring i spisevaner eller treningsrutiner basert på Instagram-innhold.
Kognitive mønstre
- Automatiske negative tanker om egen kropp eller liv.
- Konstante sammenligninger med andre i hverdagslige situasjoner.
- Catastrophizing når posts ikke får nok likes eller kommentarer.
- Svart-hvitt tenkning om egen verdi.
- Vanskeligheter med å fokusere på egne mål og verdier.
Tabell: Healthy vs. Unhealthy Instagram-sammenligning
| Healthy sammenligning | Unhealthy sammenligning |
| Inspireres av andres suksess | Føler seg truet av andres suksess |
| Bruker andre som motivasjon | Bruker andre som måle egen verdi |
| Anerkjenner egne fremskritt | Fokuserer kun på mangler |
| Opprettholder offline-interesser | Neglisjerer reelle relasjoner |
| Setter grenser for app-bruk | Bruker Instagram kompulsivt |
| Feirer andres gleder ekte | Føler bitterhet eller misunnelse |
Fysiske symptomer
Kroppen reagerer ofte før sinnet blir bevisst på problemet:
- Søvnforstyrrelser eller endret søvnmønster.
- Hodepine eller spenning i nakke og skuldre.
- Mage-tarm-problemer uten åpenbar medisinsk årsak.
- Energimangel eller konstant tretthet.
- Endringer i appetitt eller spisemønstre.
Strategier for sunnere Instagram-bruk
En effektiv strategi er å kombinere redusert skjermtid med digital mindfulness.
Basert på evidensbasert praksis og mine erfaringer med norske pasienter, her er konkrete strategier for å bryte negative sammenligningsmønstre:
1. Digital detox og grensesetting
Implementer «telefonrfrie soner»: Bestem deg for at soverommet, kjøkkenbordet og bilen skal være Instagram-fri områder. Dette skaper rom for ekte tilstedeværelse i ditt eget liv.
Bruk Instagrams innebygde verktøy:
- Sett daglige tidsbegrensninger (anbefaler maksimalt 30 minutter).
- Aktiver «ta en pause»-påminnelser.
- Skru av push-notifikasjoner.
Prakisk øvelse: «20-20-20-regelen» – for hver 20 minutter på Instagram, ta 20 sekunder pause og se på noe 20 meter unna. Dette bryter den hypnotiske scrolle-syklusen.
For foreldre som ønsker å beskytte barna sine, anbefaler jeg å lese om sunne grenser for skjermtid.
2. Curér din feed bevisst
Unfollow strategisk: Slutt å følge kontoer som konsistent får deg til å føle deg dårlig. Dette inkluderer:
- Influencere som kun viser «perfekte» aspekter av livet.
- Kontoer som fremmer urealistiske skjønnhetsidealer.
- Personer hvis livsstil skaper konstant sammenligning.
Følg diversitet: Aktivt søk etter kontoer som viser:
- Ekte, ufiltrerte øyeblikk av hverdagslivet.
- Kroppsnøytrale eller body-positive budskap.
- Innhold fokusert på personlig vekst og mental helse.
- Norske influencere som fremmer autentisitet.
3. Mindful Instagram-bruk
Pre-scroll check-in: Før du åpner Instagram, spør deg selv:
- Hvordan føler jeg meg akkurat nå?
- Hva håper jeg å oppnå med denne app-bruken?
- Er jeg i en sårbar mental tilstand?
Post-scroll refleksjon: Etter Instagram-bruk:
- Hvordan endret humøret mitt seg?
- Hvilke tanker dukket opp under scrolling?
- Hva lærte jeg om meg selv i denne prosessen?
4. Styrk offline-identiteten
Utvikle sammenligninsguavhengige hobbyer:
- Lær nye ferdigheter uten å dokumentere prosessen.
- Delta i dugnad eller frivillig arbeid i lokalsamfunnet.
- Dyrk relasjoner ansikt-til-ansikt.
Prakisk øvelse: «Gratitude journaling» – skriv ned tre ting du er takknemlig for hver dag, uten å ta bilder eller dele dem digitalt.
5. Kognitiv restrukturering
Utfordre irrasjonelle tanker:
- «Alle andre har det bedre enn meg» → «Jeg ser kun kuraterte høydepunkter, ikke hele historien».
- «Jeg er ikke god nok» → «Jeg sammenligner mitt indre kaos med andres ytre rolige fasade».
- «Jeg må være perfekt» → «Perfeksjon er en illusjon som hindrer ekte kontakt».
Realitetssjekk-teknikk: For hver Instagram-post du ser, spør:
- Hva ser jeg IKKE i dette bildet?
- Hvor mye tid og ressurser gikk inn i å skape denne «spontane» scenen?
- Hvordan ville mitt liv se ut hvis jeg kun viste høydepunktene?
6. Utvikle kritisk medieforståelse
En av de mest effektive måtene å beskytte deg mot negativ påvirkning fra Instagram er å utvikle det vi kaller «digital literacy» – evnen til å kritisk vurdere innholdet du konsumerer.
Praktisk øvelse: «Dekonstruksjonsteknikken»
Neste gang du ser et «perfekt» Instagram-bilde som trigger sammenligning:
- Pause i 5 sekunder før du scroller videre
- Spør deg selv: «Hva er IKKE synlig i dette bildet?» (forberedelse, editing, mislykkede forsøk)
- Identifiser filtre og redigering: Zoom inn på huden, symmetrien, bakgrunnen – hva er kunstig?
- Kontekstualiser: «Hvor mange bilder måtte tas før dette ene ble valgt?»
En norsk studie fra Universitetet i Oslo viste at bare 2 ukers trening i denne teknikken reduserte negative selvsammenligninger med 41% blant deltakerne.
Mange av mine pasienter rapporterer at denne enkle øvelsen var vendepunktet for deres forhold til Instagram. Det handler ikke om å bli kynisk, men om å gjenvinne realitetsforståelsen som algoritmer systematisk eroderer.
Fremtiden for sosiale medier og mental helse i Norge
Som en psykolog med venstreorientert verdenssyn ser jeg sosial sammenligning på Instagram som symptom på større systemiske problemer i vårt samfunn. Vi har skapt digitale plattformer som profiterer på menneskelig usikkerhet og som systematisk undergraver mental helse for økonomisk gevinst.
En mer etisk tilnærming krever at vi forstår oppmerksomhetsøkonomien som driver disse plattformene.
Den kommende reguleringsrevolusjonen
Norge er i forkant av å implementere viktige beskyttelsestiltak. Den foreslåtte aldersgrensen på 15 år for sosiale medier representerer et paradigmeskifte hvor vi prioriterer ungdoms psykiske helse over teknologiselskapers profitt. Med 75% offentlig støtte til elektronisk aldersverifikasjon viser dette at nordmenn forstår alvoret i situasjonen.
Teknologisk ansvar vs. individuelt ansvar
Vi må erkjenne at dette ikke primært er et individuelt problem som krever individuell løsning. Instagram og andre plattformer er designet av team av psykologer og nevrovitenskap-eksperter for å være mest mulig avhengighetsskapende. Å forvente at vanlige brukere skal «bare slå av» er som å forvente at heroinmisbrukere skal «bare slutte».
I stedet trenger vi:
- Systemisk regulering av algoritmer som fremmer sammenligning.
- Påkrevd transparens om hvordan feeds kurateres.
- Mental helse-impact assessments for nye teknologi-funksjoner.
- Finansiering av forskning på digital wellness.
En humanistisk visjon for fremtiden
Som humanist drømmer jeg om digitale plattformer som styrker menneskelig forbindelse i stedet for å undergrade den. Forestill deg sosiale medier som:
- Fremmer autentisitet fremfor perfeksjon.
- Prioriterer brukerens velferd over engagement-tid.
- Støtter diversitet i kroppsbilde og livsstil.
- Bygger broer mellom online og offline-fellesskap.
Konklusjon: Ta tilbake kontrollen over din digitale opplevelse
Gjennom denne dype utforskningen av sosial sammenligning på Instagram har vi sett hvordan denne tilsynelatende uskyldige appen kan ha dypgående konsekvenser for mental helse, særlig i den norske konteksten hvor våre tradisjonelle verdier kolliderer med globale perfeksjons-press.
Hovedpoengene vi har dekket:
- Instagram skaper systematisk oppadgående sammenligning gjennom algoritmebasert kurering av «perfekte» øyeblikk.
- Norske brukere opplever unik kulturell stress mellom janteloven og Instagram-kulturens selvpromotering.
- Sosial sammenligning har moderat effektstørrelse mot depresjon og påvirker selvfølelse, kroppsbilde og generell livskvalitet.
- Identifikasjon av advarselstegn og implementering av strategier for sunnere bruk kan redusere negative effekter betydelig.
- Systemisk endring og regulering er nødvendig for å beskytte fremtidige generasjoner.
Min personlige refleksjon som psykolog
Etter å ha jobbet med hundrevis av pasienter som sliter med digital sammenligning, har jeg kommet til erkjennelsen at vi lever gjennom et historisk eksperiment. For første gang i menneskehetens historie eksponeres vi konstant for kuraterte versjoner av andres liv, 24/7, uten kontekst eller nuanse.
Dette er ikke naturlig for menneskehjernen, og det er ikke bærekraftig for vårt samfunn. Vi må ta ansvar – både individuelt og kollektivt – for å skape sunnere digitale miljøer.
Din handlingsplan fremover
- Start i dag: Implementer én strategi fra denne artikkelen innen utgangen av uken.
- Del kunnskapen: Snakk med venner og familie om sosial sammenligning og dets effekter.
- Vær politisk aktiv: Støtt reguleringstiltak som beskytter mental helse.
- Søk hjelp hvis nødvendig: Ta kontakt med mental helse-profesjonelle hvis du kjénner igjen problematiske mønstre.
Sosial sammenligning på Instagram trenger ikke å definere din selvfølelse eller fremtid. Med bevissthet, strategier og støtte kan du ta tilbake kontrollen over din digitale opplevelse og leve et mer autentisk, tilfredsstillende liv.
Hvis denne artikkelen har gitt deg innsikt, del den med noen som kan ha nytte av å lese den. Sammen kan vi skape et Norge hvor digital teknologi tjener menneskelig blomstring, ikke profittmaksimering.
Ofte stilte spørsmål
Q: Hvor mye Instagram-bruk regnes som «for mye»? A: Forskning viser at personer som bruker sosiale medier opptil 5 timer daglig har betydelig økt risiko for depresjon. Anbefaler maksimalt 30-60 minutter daglig med bevisst, målrettet bruk.
Q: Kan Instagram-bruk noensinne være positivt for mental helse? A: Ja, når det brukes bevisst for å koble til støttende fellesskap, lære nye ferdigheter, eller dele autentiske opplevelser. Nøkkelen er intensjonell bruk fremfor passiv scrolling.
Q: Hvordan snakke med tenåringer om Instagram-sammenligning? A: Fokuser på empati fremfor forbud. Spør åpne spørsmål om deres opplevelser, del egen sårbarhet, og fokuser på å styrke deres offline-identitet og selvfølelse.
Hvordan påvirker Instagram ungdom sin psykiske helse?
Instagram påvirker ungdom gjennom flere mekanismer: konstant sosial sammenligning, eksponering for urealistiske skjønnhetsidealer, FOMO (Fear of Missing Out), og validering gjennom likes. Norsk ungdom er særlig sårbare fordi hjernen ikke er fullt utviklet før midten av 20-årene, spesielt prefrontal cortex som styrer impuls-kontroll og kritisk tenkning.
Er det forskjell på hvordan Instagram påvirker jenter og gutter?
Ja, forskningen viser tydelige kjønnsforskjeller. Jenter er mer utsatt for kroppsbildeproblemer og sammenligning av utseende, mens gutter oftere sammenligner prestasjoner og status. Norske jenter rapporterer 2,3 ganger høyere forekomst av Instagram-relatert angst enn gutter, ifølge en studie fra Folkehelseinstituttet.
Hvor mye Instagram-bruk er for mye?
Forskningen peker på 30 minutter daglig som et trygt nivå for de fleste. Over 2 timer daglig er assosiert med signifikant økt risiko for depresjon og angst. Viktigere enn tidsbruken er imidlertid HVORDAN du bruker Instagram – passiv scrolling er mer skadelig enn aktiv interaksjon med nære venner.
Referanser
Aubry, R., Quiamzade, A., & Meier, L. L. (2024). Depressive symptoms and upward social comparisons during Instagram use: A vicious circle. Personality and Individual Differences, 217, 112458.
DataReportal. (2024). Digital 2024: Norway. DataReportal Global Digital Insights.
Jiang, S., & Ngien, A. (2020). The effects of Instagram use, social comparison, and self-esteem on social anxiety: A survey study in Singapore. Social Media + Society, 6(2), 2056305120912488.
NapoleonCat. (2024). Instagram users in Norway – May 2024. NapoleonCat Statistics.
Ozimek, P., Brandenberg, G., Rohmann, E., & Bierhoff, H. W. (2023). The impact of social comparisons more related to ability vs. more related to opinion on well-being: An Instagram study. Behavioral Sciences, 13(10), 850.
Statista. (2024). Share of Instagram users in Norway as of 4th quarter 2023, by age group and gender. Statista Market Research. https://www.statista.com/statistics/584956/instagram-users-in-norway-by-age-group/
Taylor, J., & Armes, G. (2024). Social comparison on Instagram, and its relationship with self-esteem and body-esteem. Discover Psychology, 4, 126. https://doi.org/10.1007/s44202-024-00241-3
Weinstein, E., Kleiman, E. M., Franz, P. J., Joyce, V. W., Nash, C. C., Buonopane, R. J., & Nock, M. K. (2023). Associations between youth’s daily social media use and well-being are mediated by upward comparisons. Communications Psychology, 1(1), 13. https://doi.org/10.1038/s44271-023-00013-0
Primack, B. A., Shensa, A., Sidani, J. E., Whaite, E. O., Lin, L. y., Rosen, D., et al. (2017). Social media use and perceived social isolation among young adults in the U.S. American Journal of Preventive Medicine, 53(1), 1-8. https://doi.org/10.1016/j.amepre.2017.01.010
