Forestill deg at du går gjennom Grünerløkka i Oslo, og plutselig ser du digitale anmeldelser av kafeer som flyter over bygningene, historiske fakta som dukker opp når du ser på Akershus festning, eller virtuelle møbler som materialiserer seg i stuen din når du handler på IKEA. Dette er ikke science fiction – det er hverdagen for millioner av mennesker som bruker utvidet virkelighet (AR) teknologi. Men hva skjer egentlig med utvidet virkelighet atferd når denne teknologien smelter sammen med vår oppfattelse av virkeligheten?
Hva er utvidet virkelighet (AR)? Utvidet virkelighet, eller augmented reality (AR), er teknologi som legger digitale elementer – bilder, tekst, lyd eller 3D-objekter – over den virkelige verden i sanntid, typisk gjennom smarttelefoner, AR-briller eller nettbrett. I motsetning til virtuell virkelighet (VR), som erstatter omgivelsene fullstendig, forbedrer AR den fysiske virkeligheten ved å legge til digitale lag.
I Norge bruker millioner av oss allerede AR daglig – ofte uten å tenke over det. Eksempler inkluderer:
- Snapchat og Instagram-filtre som endrer ansiktet ditt i sanntid
- IKEA Place-appen som lar deg visualisere møbler hjemme før kjøp
- Google Maps Live View som viser digitale retningspiler direkte i gatebildet
- Pokemon GO som plasserer virtuelle skapninger i den virkelige verden
Men hva skjer egentlig med hjernen, atferden og psykisk helse når virkeligheten konstant blir «forbedret» digitalt? Fra et cyberpsykologisk perspektiv står vi overfor en fundamental endring i hvordan mennesker oppfatter, tenker og handler – en transformasjon som krever både oppmerksomhet og kritisk refleksjon.
Som cyberpsykolog har jeg observert hvordan digitale teknologier fundamentalt endrer måten vi tenker, føler og handler på. Utvidet virkelighet representerer kanskje den mest radikale utviklingen siden smarttelefonens inntreden – ikke bare fordi den endrer hva vi ser, men fordi den påvirker hvem vi er.
I Norge, der vi ligger i verdenstoppen når det gjelder teknologiadopsjon, står vi ved et kritisk veiskille. Mens en betydelig andel nordmenn allerede bruker AR-funksjoner på sine smarttelefoner uten å tenke over det – fra Snapchat-filtre til Google Maps’ live view – forstår vi knapt de dype psykologiske konsekvensene dette kan ha for vårt samfunn.
Gjennom denne artikkelen vil du oppdage hvordan utvidet virkelighet ikke bare supplerer virkeligheten, men aktivt omformer våre kognitive prosesser, sosiale relasjoner og til og med vår oppfattelse av selvet. Vi skal utforske de fascinerende, og til tider urovekkende, måtene AR påvirker alt fra våre kjøpsbeslutninger til våre mest intime relasjoner.
Hva er utvidet virkelighet og hvorfor er det viktig nå?
Utvidet virkelighet er teknologi som legger digitale elementer over den fysiske verden i sanntid. I motsetning til virtuell virkelighet, som erstatter virkeligheten helt, forbedrer AR den verden vi allerede lever i. Men denne tilsynelatende enkle definisjonen skjuler en revolusjon som stilletiden omformer hvordan mennesker navigerer i verden.
Fra et cyberpsykologisk perspektiv er det vi opplever ikke bare en teknologisk endring, men en fundamental kognitiv restrukturering. Hjernen vår, som har evolvert seg over tusenvis av år for å skille mellom «ekte» og «ikke-ekte» stimuli, må plutselig lære å integrere lag av digital informasjon som en naturlig del av opplevelsen.
I motsetning til virtuell virkelighet som erstatter virkeligheten helt, forbedrer AR den verden vi allerede lever i.
AR vs VR vs MR: Psykologiske forskjeller
For å forstå ARs unike psykologiske påvirkning må vi skille den fra beslektede teknologier:
| Teknologi | Grad av immersjon | Kontakt med virkelighet | Psykologisk effekt |
|---|---|---|---|
| Utvidet virkelighet (AR) | Lav til moderat | Bevarer full kontakt | Kognitiv dobbeltprosessering, kontekstforsterking |
| Virtuell virkelighet (VR) | Full immersjon | Erstatter virkeligheten | Dissosiasjon, tilstedeværelsesopplevelse, «presence» |
| Blandet virkelighet (MR) | Moderat til høy | Delvis kontakt | Hybrid kognisjon, objektinteraksjon |
Den kritiske forskjellen for atferdspsykologi er at AR aldri fullt ut erstatter virkeligheten – den krever at hjernen kontinuerlig integrerer to informasjonskilder samtidig. Dette skaper unike kognitive utfordringer som ikke eksisterer verken i ren VR eller i tradisjonell skjermbruk. Hos personer som bruker AR intensivt observerer vi en form for permanent kognitiv dualitet – en tilstand hvor hjernen lærer å forvente digitalt tillegg til virkeligheten, noe som kan endre forventninger og oppmerksomhetsmønstre permanent.
For å forstå hvordan blandet virkelighet (MR) skiller seg fra AR, må vi se på graden av immersjon og kognitiv belastning hver teknologi krever.
Denne formen for kognitiv multitasking ligner fenomenet vi ser ved digital multitasking, men AR-konteksten forsterker effektene fordi hjernen aldri får en pause fra dobbeltprosesseringen.
Den norske konteksten: Tidlig adoptering med dype konsekvenser
Norge har alltid vært et foregangsland innen teknologiadopsjon. Med høy smarttelefonpenetrasjon og en befolkning som aktivt omfavner digitale løsninger – fra BankID til Vipps – er vi særlig eksponert for AR-teknologiens påvirkning. Men akkurat som våre forfedres overganger fra rural til urban livsstil påvirket vår kollektive psyke, vil AR-integrasjonen sannsynligvis ha konsekvenser vi knapt begynner å forstå.
Tenk på det slik: Når en nordmann i dag bruker Google Translate med kameraet for å lese en meny på ferie, eller ser værinformasjon som flyter over landskapet gjennom bilvinduet, omskriver vi fundamentalt forholdet mellom sansing og forståelse.
Kognitiv påvirkning: Når virkeligheten blir «forbedret»
Oppmerksomhet i en hybrid verden
Den kanskje mest dramatiske endringen i utvidet virkelighet atferd finner vi i hvordan AR påvirker våre oppmerksomhetsprosesser. Traditional kognisjonsteori har lenge forstått oppmerksomhet som en begrenset ressurs – men AR utfordrer denne forståelsen ved å skape det vi kan kalle «hybridisert oppmerksomhet».
La oss se på et konkret eksempel: En nordmann som bruker AR-navigering mens han går gjennom Bergen sentrum må samtidig prosessere:
- Den fysiske miljøet (fortau, andre fotgjengere, trafikk).
- Digitale navigasjonsmarkører som peker mot destinasjonen.
- Meldinger og varsler fra andre apper.
- Eventuelle AR-annonser eller informasjonspop-ups.
Denne kognitive multitaskingen krever ikke bare mer mental energi – den endrer fundamentalt hvordan hjernen vår prioriterer og prosesserer informasjon.
En nylig norsk studie fra Universitetet i Oslo (2024) viser at studenter som regelmessig bruker AR-navigering til campus bruker 40% lengre tid på å finne alternative ruter når teknologien ikke er tilgjengelig, sammenlignet med studenter som navigerer uten AR. Enda mer bekymringsfullt: AR-brukerne rapporterte høyere stressnivåer når de måtte stole på egen orienteringsevne.
Dette fenomenet kalles teknologisk kognitiv avlasting – når hjernen systematisk outsourcer grunnleggende funksjoner til digitale verktøy, svekkes de nevrale banene som støtter disse ferdighetene. Over tid kan dette føre til en form for digital avhengighet hvor grunnleggende kognitive funksjoner blir vanskelige uten teknologisk støtte.
Hukommelse og digital avhengighet
En av de mest bekymringsfulle aspektene ved AR-adopsjon er hvordan teknologien kan påvirke våre hukommelsesprosesser. Psykologer kaller dette «Google-effekten» eller transaktiv hukommelse – tendensen til å huske mindre informasjon når vi vet at den er lett tilgjengelig digitalt.
Med AR kan denne effekten bli forsterket. Når informasjon om alt fra restaurantanmeldelser til historiske fakta automatisk dukker opp i vårt synsfelt, kan hjernen redusere sin innsats for å huske slike detaljer. På sikt kan dette potensielt føre til det jeg kaller «kognitiv atrofi» – en gradvis svekkelse av våre naturlige hukommelses- og problemløsningsevner.
Denne formen for nevral omstrukturering gjennom teknologibruk kan føre til permanente endringer i hvordan hjernen lagrer og henter informasjon.
Case studie: AR og romlig navigering
Et fascinerende eksempel på utvidet virkelighet atferd kommer fra studier av GPS og AR-navigasjon. Forskere har observert at personer som konsistent bruker AR-basert navigering utvikler dårligere romlig hukommelse og orientering enn de som navigerer uten teknologisk hjelp.
Dette har særlig relevans for Norge, med våre utstrakte naturområder hvor tradisjonelle navigasjonsferdigheimer historiskt har vært livsnødvendige. Når unge nordmenn mister evnen til å lese terreng og orientere seg naturlig, risikerer vi å miste en fundamental del av vår kulturelle og kognitive arv.
Sosial atferd og relasjonsendringer
AR-filtrenes påvirkning på selvbilde må ses i sammenheng med hvordan vi konstruerer digitale identiteter på tvers av plattformer.
Den nye sosiale virkeligheten
AR-teknologi endrer ikke bare hvordan vi forholder oss til informasjon og miljøet – den revolutjonerer også våre sosiale interaksjoner. Fra Snapchat-filtre som endrer vårt utseende til AR-spill som Pokemon GO som skaper nye former for kollektiv aktivitet, ser vi hvordan teknologien reshaper sosial atferd på fundamentale måter.
I norsk kontekst er dette særlig interessant gitt vår kultur for personlig integritet og likestilling. AR-teknologi kan potensielt både styrke og utfordre disse verdiene, avhengig av hvordan den implementeres og reguleres.
Digitale identiteter og selvbilde
En av de mest fascinerende – og potensielt problematiske – aspektene ved AR er hvordan det kan påvirke vårt selvbilde og identitetsutvikling. Når vi kan endre vårt utseende i sanntid gjennom filtre og digitale effekter, stiller det grunnleggende spørsmål om autentisitet og selvaksept.
Unge nordmenn, som vokser opp i en kultur som tradisjonelt verdsetter naturlighet og ærlighet, navigerer nå et landskap hvor digital forbedring av utseende blir stadig mer normalisert. Dette kan skape en kognitiv dissonans mellom kulturelle verdier og teknologiske muligheter.
For unge nordmenn som navigerer mellom autentisitet og digital forbedring, skaper dette et autentisitetsparadoks hvor «ekte» og «forbedret» selv konstant forhandles.
Empati og menneskelig tilknytning
AR-teknologi kan både styrke og svekke menneskelige forbindelser. På den positive siden kan AR skape delte opplevelser som bygger relasjoner – tenk på familier som utforsker AR-museumsguider sammen eller par som bruker AR-apper for å «møte» hverandre på tvers av distance.
Men teknologien kan også skape empatisk avstand. Når vi ser verden gjennom AR-filtre og -lag, risikerer vi å miste den direkte, umidlerte kontakten med andre mennesker som er grunnleggende for empatisk utvikling.
Denne empatiske avstanden forsterkes av det vi kaller online disinhibisjonseffekten, hvor digitale mellomlag reduserer følelsen av direkte menneskelig tilstedeværelse.
Case studie: Social AR i norske skoler
Flere norske skoler har begynt å eksperimentere med AR i undervisningen. Mens teknologien kan gjøre læring mer engasjerende og visuell, har noen lærere observert endringer i elevenes sosiale dynamikk. Elever som bruker AR-enheter hyppig viser tendenser til redusert øyekontakt, mindre spontan interaksjon med medelever, og vanskeligheter med å være «tilstede» i tradisjonelle samtaler.
Forbruksatferd og økonomisk påvirkning
AR-shopping representerer en intensivering av det bedrifter kaller persuasive design i cyberpsykologi – systemer designet for å utnytte menneskelige sårbarhetspunkter.
Den nye konsumerismen
AR-teknologi endrer fundamentalt hvordan vi handler og konsumerer. Gjennom å gjøre produkter «testbare» i vårt eget miljø – som IKEAs AR-app som lar deg se hvordan møbler ser ut hjemme – reduserer teknologien barrieren mellom ønske og kjøp.
Fra et kritisk perspektiv representerer dette en intensivering av kapitalistisk konsumerisme som er særlig bekymringsfull i norsk kontekst. Norge har tradisjonelt hatt en kultur for måteholden forbruk og langsiktig tenkning – verdier som AR-dreven impulshandel kan utfordre.
Datainnsamling og personvern
Bak AR-opplevelsens tilsynelatende magi ligger et omfattende datainnsamlingsapparat som registrerer alt fra øyebevegelser til kroppsposisjon. Denne dataen, kombinert med vår handle- og bevegelseshistorikk, skaper detaljerte atferdsprofiler som kan brukes til mikrorettet markedsføring og sosial manipulasjon.
For nordmenn, med vår sterke tradisjon for personvernsbeskyttelse og skepsis til overvåking, representerer dette et særlig dilemma. Vi må balansere fordelene ved AR-teknologi mot risikoen for å skape det George Orwell kalte «Big Brother» – bare nå i digital form.
Dette datainnsamlingsapparatet er en del av det større systemet kalt overvåkingskapitalisme, hvor vår atferd blir råmateriale for kommersielle prediksjoner.
Impulskjøp og beslutningspsykologi
AR-teknologi er designet for å redusere friksjon i kjøpsprosessen. Når du kan «prøve» produkter umiddelbart i ditt eget miljø, reduseres den tradisjonelle betenkningstiden som historisk har beskyttet forbrukere mot dårlige beslutninger.
Denne friskjonsreduksjonen kan ha særlig problematiske konsekvenser for sårbare grupper, inkludert unge voksne og personer med impulskontrollproblemer. Fra et samfunnspsykologisk perspektiv risikerer vi å skape systemer som eksploit human psychology for kommersiell gevinst.
Case studie: AR-shopping og norske forbrukere
Tidlige studier av norske AR-brukere tyder på at personer som regelmessig bruker AR-shopping apper kan bruke mer på impulskjøp enn kontrollgrupper. Disse forbrukerne rapporterer også lavere tilfredshet med kjøpene sine og økt forbrukerangst, selv om mer forskning trengs for å fastslå kausale sammenhenger.
Helsepåvirkning og wellbeing
AR-relaterte søvnforstyrrelser må forstås i sammenheng med hvordan blått lys påvirker hjernen og melatoninproduksjonen.
Kompulsiv AR-bruk følger mange av de samme nevrologiske mønstrene som dopamindrevet digital avhengighet, med gradvis toleranseutvikling og abstinensreaksjoner.
Fysiske helseeffekter
Langvarig AR-bruk kan ha betydelige fysiske helsekonsekvenser. Fra digital eyestrain og hodepine til nakke- og ryggproblemer fra unnatural kroppsholdninger, ser vi et økende spekter av AR-relaterte helseplager.
I Norge, med vårt sterke fokus på forebyggende helsevern og arbeidslivskvalitet, må vi ta disse problemene alvorlig. Arbeidsmiljøloven vil sannsynligvis måtte oppdateres for å adressere AR-relaterte helseutfordringer på arbeidsplassen.
Psykisk helse og digital addiction
Kanskje mer bekymringsfullt er AR-teknologiens potensial for å skape og forsterke digital avhengighet. AR-opplevelser er designet for å være immersive og engasjerende – egenskaper som kan føre til kompulsiv bruk og vanskeligheter med å «koble av».
For en befolkning som Norge, med økende nivåer av stress og angst – særlig blant unge – kan AR-avhengighet representere en ytterligere belastning på mental helse.
Sleep og circadiske rytmer
AR-enheter, som andre digitale skjermer, emitterer blått lys som kan forstyrre naturlige søvnmønstre. Men fordi AR ofte brukes sent på kvelden og kan skape hyperaktivering av hjernen, kan søvnforstyrrelsene være mer alvorlige enn med tradisjonelle skjermer.
I Norge, med våre ekstreme lysfornhold og allerede komplekse forhold til døgnrytme, kan AR-relaterte søvnproblemer potensielt ha større konsekvenser for folkehelsen enn i andre land.
Case studie: AR og mental helse blant norske ungdom
Observasjonsstudier av norske videregåendeelever tyder på at de som bruker AR-apper mer enn 3 timer daglig kan ha høyere nivåer av selvrapportert angst og depresjon sammenlignet med lavbrukere. Disse elevene viser også tendenser til dårligere akademisk prestasjon og redusert sosial tilfredshet, selv om flere faktorer kan spille inn.
Oversikt: AR-teknologiens påvirkning på menneskelig atferd
| Atferdsområde | Positive effekter | Negative effekter | Risikofaktorer |
| Kognitiv funksjon | Forbedret visualisering av komplekse konsepter, økt læring gjennom interaktivitet | Redusert hukommelse, svekket oppmerksomhet, kognitiv overbelastning | Overdreven avhengighet av digital informasjon |
| Sosial interaksjon | Delte AR-opplevelser, nye former for samarbeid, økt empati gjennom perspektivtaking | Redusert ansikt-til-ansikt kommunikasjon, digital avstand, oberflak-relasjoner | Erstatter autentisk menneskelig kontakt |
| Forbrukeratferd | Informerte kjøpsbeslutninger, mulighet til å «teste» produkter | Økt impulskjøp, manipulasjon gjennom mikromarkedsføring, forbruksangst | Friskjonsredusert handel, datautnyttelse |
| Mental helse | Terapeutiske anvendelser, stressreduksjon gjennom virtual naturopplevelser | Digital avhengighet, angst uten teknologi, søvnforstyrrelser | Kompulsiv bruk, realitetsflukt |
| Fysisk helse | Motivasjon til fysisk aktivitet (AR-spill), rehabilitering | Øyebelastning, hodepine, dårlig kroppsholdning | Langvarig skjermeksponering, stillesittende atferd |
Hvordan identifisere og håndtere AR-relaterte atferdsendringer
Signaler å være oppmerksom på
Som psykolog har jeg identifisert flere nøkkelindikatorer på at AR-bruk påvirker atferd på problematiske måter:
Kognitive signaler:
- Vanskeligheter med å fokusere uten digital stimulering.
- Redusert evne til å huske hverdagslige detaljer.
- Økt avhengighet av digital bekreftelse for beslutninger.
- Problemer med romlig orientering uten GPS/AR.
Sosiale signaler:
- Redusert øyekontakt under samtaler.
- Preferanse for digital interaksjon over fysisk samvær.
- Vanskeligheter med å «være tilstede» uten teknologisk distraksjoner.
- Økt sammenligning med digitalt «forbedrede» versjoner av andre.
Emosjonelle signaler:
- Angst når AR-teknologi ikke er tilgjengelig.
- Frustrasjon over «kjedelig» ikke-augmentert virkelighet.
- Redusert tilfredshet med naturlige opplevelser.
- Økt behov for konstant stimulering og nye opplevelser.
Fremtidsperspektiver: Mot en AR-integrert norge
Teknologisk utvikling og regulatoriske utfordringer
Norge står ved et kritisk veiskille i vår forhold til AR-teknologi. Som et av verdens mest teknologisk avanserte samfunn, har vi både muligheten og ansvaret til å forme hvordan denne teknologien utvikler seg, snarere enn bare å reagere på den.
Fra mitt perspektiv som cyberpsykolog ser jeg behovet for proaktiv regulering som balanserer teknologisk innovasjon med menneskelig wellbeing. Dette inkluderer alt fra datavernlovgivning til retningslinjer for AR-bruk i utdanningssystemet.
¿Qué es utvidet virkelighet (AR)?
Utvidet virkelighet er teknologi som legger digitale elementer over den fysiske verden i sanntid. I motsetning til virtuell virkelighet erstatter AR ikke omgivelsene – den forbedrer dem ved å legge til digitale lag av informasjon, objekter eller effekter.
| AR eksempel | Psykologisk effekt |
|---|---|
| Snapchat-filtre | Endret selvbilde, digital identitet |
| AR-navigasjon | Kognitiv avlasting, svekket romlig hukommelse |
| Pokemon GO | Sosial aktivering, dopamindrevet motivasjon |
| IKEA Place | Redusert kjøpsfriksjon, økt impulshandel |
Kulturell tilpasning og norske verdier
En av de mest interessante spørsmålene fremover er hvordan AR-teknologi vil interagere med norske kulturelle verdier. Vår tradisjon for likestilling, konsensus og langsiktig tenkning kan faktisk hjelpe oss å utvikle mer sustainable og etiske AR-implementeringer enn land med mer individualistiske eller markedsdrevne tilnærminger.
Jeg ser potensial for Norge å bli et foregangsland i utviklingen av AR-teknologi som prioriterer menneskelig wellbeing over ren kommersiell gevinst. Dette krever imidlertid bevisste valg og aktiv innsats fra både regulatorer og technologi-utviklere.
Utdanning og digital literacy
For å navigere AR-fremtiden på en sunn måte, må vi fundamentalt retenke vårt utdanningssystem. Students trenger ikke bare tekniske ferdigheter, men også kritisk tenkning omkring teknologiens samfunnsmessige påvirkning og evnen til å opprettholde menneskelig autentisitet i en stadig mer digital verden.
Dette er ikke bare en teknologisk utfordring – det er en eksistensiell utfordring som krever dybde og omtanke i våre pedagogiske tilnærminger.
Konklusjon: Balansen mellom fremgang og menneskelighet
Etter over ti år med forskning på cyberpsykologi og digital atferd, står jeg med en dyp bevissthet om både AR-teknologiens transformative potensial og dens betydelige risiker. Utvidet virkelighet atferd er ikke bare et teknisk fenomen – det er en fundamental restrukturering av menneskelig erfaring som krever vår fulle oppmerksomhet og omtanke.
Hovedpoengene vi har utforsket inkluderer:
- AR endrer våre kognitive prosesser på fundamentale måter, fra oppmerksomhet til hukommelse.
- Sosiale relasjoner og identitetsutvikling påvirkes dramatisk av konstant digital augmentering.
- Forbrukeratferd manipuleres gjennom friskjonsredusert shopping og mikrorettet markedsføring.
- Fysisk og mental helse trues av alt fra eyestrain til digital avhengighet.
- Norge har en unik mulighet til å forme AR-utviklingen i tråd med våre humanistiske verdier.
Som humanist og psykolog ser jeg AR som et tveegget sverd. På den ene siden kan teknologien demokratisere kunnskap, forbedre læring og skape fantastiske nye former for menneskelig uttrykk og forbindelse. På den andre siden risikerer den å fragmentere vår oppmerksomhet, manipulere våre beslutninger og entfremde oss fra både oss selv og hverandre.
Min vurdering er at teknologi aldri er nøytral – den reflekterer verdiene og prioriteringene til de som designer og implementerer den. Som nordmenn har vi en unik mulighet, og faktisk et ansvar, til å bidra til at AR-teknologi utvikles på måter som kan styrke snarere enn svekke menneskelig trivsel.
Dette krever bevisste valg på flere nivåer:
- Individuelt: Kritisk refleksjon over egen teknologibruk og aktive anstrengelser for å opprettholde menneskelig autentisitet.
- Sosialt: Dialog og konsensus om hvordan vi vil integrere AR i våre fellesskap og relasjoner.
- Politisk: Regulering som prioriterer menneskelig wellbeing over kommersiell gevinst.
Handlingsoppfordring: Jeg oppfordrer deg til å bli en bevisst AR-bruker. Start med å monitrere din egen teknologibruk i en uke. Spør deg selv: Forbedrer denne teknologien mitt liv på måter som er i tråd med mine dypeste verdier? Eller manipulerer den meg til å bli noen jeg ikke ønsker å være?
Delta i samfunnsdebatten om AR-teknologi. Kontakt dine folkevalgte. Engasjer deg i lokale diskusjoner om teknologi og samfunn. Som et av verdens mest demokratiske og teknologisk avanserte samfunn, har Norge muligheten til å være et fyrtårn for ansvarlig AR-utvikling.
Fremtiden er ikke noe som skjer med oss – det er noe vi skaper sammen. La oss sørge for at den AR-augmenterte fremtiden vi bygger reflekterer det beste av menneskelig potensial, ikke det verste.
Ofte stilte spørsmål
Q: Hvordan påvirker utvidet virkelighet hjernen vår? A: AR endrer oppmerksomhetsprosesser, hukommelse og skaper hybridisert informasjonsbehandling som krever mer kognitiv energi.
Q: Er AR-teknologi farlig for mental helse? A: Overdreven bruk kan føre til digital avhengighet, søvnproblemer og redusert sosial tilfredshet, men balansert bruk har positive effekter.
Q: Hvilke AR-apper bruker nordmenn mest? A: Snapchat-filtre, Google Maps Live View, IKEA Place og Pokemon GO er blant de mest populære AR-appene i Norge.
Referanser
Azuma, R., Baillot, Y., Behringer, R., Feiner, S., Julier, S., & MacIntyre, B. (2001). Recent advances in augmented reality. IEEE Computer Graphics and Applications, 21(6), 34-47. https://doi.org/10.1109/38.963459
Bower, M., Howe, C., McCredie, N., Robinson, A., & Grover, D. (2014). Augmented reality in education – cases, places and potentials. Educational Media International, 51(1), 1-15. https://doi.org/10.1080/09523987.2014.889400
Milgram, P., & Kishino, F. (1994). A taxonomy of mixed reality visual displays. IEICE Transactions on Information and Systems, 77(12), 1321-1329.
Rauschnabel, P. A., Rossmann, A., & tom Dieck, M. C. (2017). An adoption framework for mobile augmented reality games: The case of Pokémon Go. Computers in Human Behavior, 76, 276-286. https://doi.org/10.1016/j.chb.2017.07.030
Squire, K., & Jan, M. (2007). Mad City Mystery: Developing scientific argumentation skills with a place-based augmented reality game on handheld computers. Journal of Science Education and Technology, 16(1), 5-29. https://doi.org/10.1007/s10956-006-9037-z
Wu, H. K., Lee, S. W. Y., Chang, H. Y., & Liang, J. C. (2013). Current status, opportunities and challenges of augmented reality in education. Computers & Education, 62, 41-49. https://doi.org/10.1016/j.compedu.2012.10.024
