Virtuell virkelighet og mental helse: Psykologiske effekter
I løpet av det siste tiåret har virtuell virkelighet (VR) gått fra å være science fiction til å bli en integrert del […]
Virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR) representerer to av de mest revolusjonerende teknologiene i vår digitale tidsalder. Disse teknologiene endrer ikke bare hvordan vi interagerer med digital informasjon, men også hvordan vi opplever verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske hva som kjennetegner disse teknologiene, hvordan de skiller seg fra hverandre, og hvilke bruksområder de har i Norge i dag.
Virtuell virkelighet skaper en helt immersiv digital opplevelse som erstatter den virkelige verden med en simulert virkelighet. Ved hjelp av en VR-hjelm (også kalt «headset») blir brukeren omsluttet av en 360-graders virtuell verden der både syn og hørsel stimuleres av datgenerert innhold.
Den sentrale psykologiske effekten av VR er følelsen av tilstedeværelse – en overbevisende opplevelse av å faktisk «være der» i den virtuelle verdenen. Denne følelsen skapes gjennom en kombinasjon av:
I Norge har VR-teknologi fått fotfeste innen flere sektorer, fra spillindustrien til medisinsk opplæring ved universitetene i Oslo og Bergen.
Utvidet virkelighet (AR) overlapper digitalt innhold på den virkelige verden istedenfor å erstatte den. Gjennom smarttelefoner, nettbrett eller spesialdesignede AR-briller kan brukeren se den faktiske omgivelsen med digital informasjon eller objekter projisert inn i synsfeltet.
Til forskjell fra VR, som krever full immersjon, lar AR brukeren forbli forankret i den fysiske virkeligheten mens den berikes med digitale elementer. Dette gjør AR særlig nyttig for:
Norske selskaper som Kahoot! og No Isolation har begynt å utforske AR-funksjonalitet i sine lærings- og kommunikasjonsplattformer, med økende suksess.
Grensen mellom VR og AR blir stadig mer flytende, noe som har ført til begrepet blandet virkelighet (MR). Dette representerer et spektrum der virtuelle og fysiske elementer kan kombineres i varierende grad.
Moderne enheter kan ofte veksle mellom VR- og AR-modus, noe som gir mer fleksible bruksområder. Microsoft HoloLens, som nå brukes ved flere norske industriselskaper for opplæring og fjernassistanse, er et godt eksempel på denne konvergensen.
I det norske samfunnet ser vi en rask vekst i praktiske anvendelser av både VR og AR:
Statoil (nå Equinor) var tidlig ute med å implementere VR-simulering for sikkerhetsopplæring på oljeplattformer, noe som har vist seg å redusere ulykker betydelig.
Etterhvert som teknologien blir mer avansert og tilgjengelig, forventer eksperter at skillet mellom virtuell, utvidet og fysisk virkelighet vil bli stadig mer utydelig. Fremtidens teknologi vil sannsynligvis:
Norske forskningsmiljøer, særlig ved NTNU og SINTEF, er aktive bidragsytere til denne utviklingen, med fokus på brukervennlighet og praktiske anvendelser innen industri og helse.
I en verden der grensen mellom det digitale og fysiske kontinuerlig redefineres, står VR og AR-teknologier sentralt i å forme vår digitale fremtid – og Norge er godt posisjonert for å dra nytte av og bidra til denne spennende utviklingen.
I løpet av det siste tiåret har virtuell virkelighet (VR) gått fra å være science fiction til å bli en integrert del […]